Lucka 23 – JVM-GULD!!! – IFK Göteborg Orientering

Jeg fikk spørsmål fra Patrik om jeg kunne fortelle litt om mitt guldløp på jvm og om tankene før, under og etter løpet til luke 23, så her kommer det.

8-13 juli ble junior VM avholdt i Slovakia og 9 Juli var det klart for årets store mål. Langdistansen!

Dagen før ble jeg nr.3 på sprinten. Det var jo bra, men jeg ville ha mer. Med en medalje i bagasjen allerede forsvant mye av presset og jeg kunne gjøre meg klar for langdistansen med senkede skuldre. Nå var det bare Gull som var godt nok! (jeg skrev faktisk det i en melding til Torben Wendeler i Raumar dagen før langdistansen, og man må jo stå for det man sier).

Etter en lang busstur og noen timer i quarantine zone var det godt å endelig kunne sette seg på siste bussen til start med musikk i ørene å begynne å psyke seg opp til løpet. Været i Slovakia var for det meste sol og 35 varmegrader, men på vei til starten begynte det å lyne og tordne og jeg var akkurat kommet inn i teltet ved starten da himmelen åpnet seg å regnet begynte å pøse ned. Perfekt! Det er er deilig med regn og kanskje kan ordentlig tordenvær psyke ut noen av konkurrentene.

Planen for løpet var å åpne litt forsiktig for å komme godt inn i løpet, for så å øke farten etterhvert og ha mye krefter igjen på slutten. Jeg viste jeg var godt forberedt og taklet terrengtypen bra. Terrenget var veldig forskjellig fra alt som finnes i Norge og Sverige, men jeg hadde vært på 3 treningssamlinger i Slovakia. Jeg følte meg faktisk så sikker på at jeg kunne terrenget at jeg lå i sengen på hotellet med beina høyt å hvilte når resten av laget reiste på model event. Etter bra løp på Jukola og de siste løpene i Norge viste jeg at formen var god også. Jeg var klar! En high five med treneren inn i startbåsen.

Selve løpet, som var det jeg egentlig skulle fortelle om, husker jeg ikke så mye fra. Det pleier å være sånn etter bra løp. En ting som var veldig spesielt var været, som med lyn, torden og mye regn gjorde det så mørkt i skogen at det var vanskelig å lese kartet. Iblant måtte jeg stoppe helt for å kunne lese kartet og det beste hadde nok vært å løpe med hodelykt. Det største tidstapet hadde jeg på langstrekket til 4.post. Tapte nok nesten 1:30min, men det var et sikkert og lett veivalg og jeg fike en enkel start på løpet. Akkurat som planlagt. Etter det fløt det på bra uten store feil. På 18 post var den vanskelige orienteringen ferdig og jeg hadde mye krefter igjen. Jeg viste det kunne være et veldig bra løp, så det var lett å motivere seg for å presse på de neste lette strekkene. På 21.post så jeg Marius som startet 2min før meg og ble enda mer sikker på at det var et bra løp. De to siste lette strekkene kunne jeg bruke på å løpe inn Marius.

Å ligge i målområdet å høre at jeg ledet vm var en veldig god følelse. Enda bedre ble det noen minutter senere når det var klart at ingen av løperne som var igjen i skogen kunne slå meg. At Marius ble nr.2 og dobbelt IFK gjorde heller ikke dagen noe dårligere.

Siden junior VM i Danmark i 2010, da jeg var med å vinne gull på stafetten, hadde hovedmålet og det jeg trente for hver dag vært å vinne et individuelt gull på junior VM. Å stå øverst på podiet i et vm med følelsen av at man er best og at ingen kan slå deg er veldig bra. Og når man har prøvd det en gang så vil man gjøre det igjen, så å klare målet med å vinne gull på langdistansen var selvfølgelig fantastisk.

Det er vanskelig å sette ord på hvordan det føles å vinne jvm gull, men resultatet fra mellomdistansen tre dager senere viser kanskje hvor fornøyd jeg var. Det var ingen tvil om at jeg var god nok til å kunne vinne den også, men det endte med en plass mellom 30 og 40, langt bak de beste, uten at jeg brydde meg spesielt mye om det. Jeg hadde nok på ingen måte fått beina ned på jorda igjen enda…