Lucka 10: VM medel

19. augusti 2011 avhölls VM medel i Frankrig med två då-och nuvarande samt en kommande blåvitt. Det var en värm sommardag på ett av Frankrigs längskidåkningscentrum i ett mycket specielt terreng. Här följer en historia om denne tävling. Men först en klass 1-varning: denne lucka är på norska.

Jeg står opp ved ni-halv ti-tiden og det förste jeg sjekker er funksjonaliteten i kneet. Det kan böyes over 90 grader og det går til og med bra att stå på ett ben. Det var helt annerledes for bare noen timer siden da jeg haltet rundt på hotellet. Kanskje er det håp for resten av dette VM likevel… VM langdistanse endte i en stein med et blödende kne. Å bryte VM langdistanse er ett mareritt (mardröm), og ikke blant de positive bilder man har sett for seg under alle tunge treninger gjennom høsten, vinteren og våren. Men man har egentlig bare ett valg i en sånn situasjon: ta utgangspunkt i nuläget ( botten ) og dermed kunne se alt fra dette utgangspunktet som noe positivt. Forsöke også å sette ting i perspektiv ved å tenke på andre ting som er viktige i livet og hvilke muligheter som ligger i fremtidige löp. Det kommer for eksempel en spennende konkurranse om to dager!

Steinete og uoversiktelig terreng

Som verdenscupløpene i 2006 og 2010 ble VM i Frankrike sett på som veldig krevende og utfordrende o-teknisk såvel som fysisk. Årets VM gav et element av frykt og usikkerhet hos så å si alle løpere, også Thierry hadde sine problemer med dette terrenget. Området VM ble avholdt ligger ved foten av de franske alper og er en forlengelse av Jura-fjellkjeden som går fra Baselland til Geneve. Geologien er kalkfjell som ble dannet for ca 150 millioner år siden (Jakob får gjerne komme med rettelser eller tilleggsinformasjon). Til sammenligning ble kalkfjell i skandinavia som Oslofeltet mellom Kongsberg og Oslo dannet for 450 millioner år siden og er dermed betydelig mer formet av vann slik at terrenget har en tydeligere struktur. En trøst for de som löpbarhet og orienteringen var krevende: om 25-30 millioner år (…) vil terrenget bli mer lettlöpt og oversiktelig.

Det usystematiske terrenget vordet problemer for mange löpere. Et interessant eksempel er Peter Öberg som var tvungen å bruke tiden helt frem til VM på å finne hvilken teknikk og taktikk han skulle anvende i VM. Först på model event, den siste treningen för VM, fant han flyten. Han snakket om å finne balansen mellom intens kartlesing og ekstrem forenkling. For min del ble det en kombinasjon som var taktikken. Ta enkle veivalg og gi full ös på sti og langs sikre trasèer og lese kart og kompass veldig nøyaktig i de detaljerte områdene. På den annen side var det tilfeller hvor man tjente på å forenkle mer i de detaljerte områdene og man var tvunget til å lese kart når man sprang på sti. En faktor som skapte problemer i forberedelsene var kartkvaliteten på treningskartene. Som tidligere VM er alltid VM-kartene av bedre kvalitet enn treningskartene. Men denne gangen ble det ekstra stor forskjell. Flere av verdens beste orienteringslöpere kunne bomme både fem og ti minutters bommer, og det ble ikke sagt bare fine ord om kart-teamet. Dog skal det tillegges at det ikke er noen enkel oppgave å lage gode kart i denne type terreng. Eliteorienterer på åtti- og nitti-tallet og nå medlem i IOFs kartkommitté Håvard Tveite uttalte at VM-området antagelig ikke var egnet for orienteringslöp. Nedenfor er link til det mest relevante treningskartet. Merk forskjellen på det förste versjonen for treningene (lav standard) og den siste versjonen som kom til VMs model event (god standard).

Trening juli
Model event august

Tiden för start

Finalene gikk på ettermiddagen under dette VM-et for at publikumsløperne kunne gjöre unna sine löp för VM-löpene. Det innebar lang tid mellom frokost og oppvarming og de fleste löste dette ved å spise en lettere lunsj ved 11-12 tiden eller ha med seg macka og spise på quarantine zone. Damene startet som så ofte först så det ble som vanlig endel ventetid. Dette er noe man venner seg til etter et par verdenscuplöp og man lärer seg å slappe av uten å bli verken for slapp og ufokusert eller for alvorlig og over-konsentrert.

Fra parkeringen gikk vi forbi oppvarmingsområdet og forstarten. Som alltid flyr tankene til tevlingen og man forsöker sette seg inn i hva som venter. Terrenget langs stien så finere og mer lettlöpt enn det vi var vant med på treningene og kvalifiseringene. Skulle de stipulerte kilometertidene likevel holde? Under en trening i juli sprang vi inntil kanten av VM-området og man fikk en liten smak på en noe finere terrengtype. Her var det omtrent som å löpe i Ungarn eller Sveits – lettlöpt og ukomplisert orientering men viktig med god kompasslöping og unngå parallelfeil. Taktikken med å gi full gass der det er enkel orientering vil nok fungere bra, og jeg ble ekstra bevisst på at det kan bli enkel orientering i starten av löpet.

Gjennomföringen av löpet

Min taktikk med å åpne offensivt hardt så ut til å treffe bra: löypa var relativ enkel frem til förste melde. Kneet gjorde heller ikke alt for vondt så det var bare å guffe på. I bakkene opp fra 6.post gikk det tyngre og jeg fikk også den förste usikkerheten. På vei ut av posten visst leste jeg meg inn fort men noe av mistet noe av flyten og tok en litt annen trasé enn planlagt. Usikkerhet og tvil er blant det verste på mellomdistanse. Man taper mye mer tid enn man tror, og på mellomdistanse er det sjeldent veivalgene som skiller. For å ta igjen dette forsöker jeg å öke tempoet i bakken opp mot sjuende post men merker at beina ikke spiller helt på lag. Har jeg åpnet for hardt? Dette er tanker man bör unnvike i et löp men det er ikke alltid enkel å ikke la seg påvirke. Etter en bedre periode leser jeg feil skrent på vei mot den tolvte posten og löper for höyt inn mot posten. Bruker litt tid på å lese meg inn, og på vei tilbake mot posten er det flere nedfallsträr og store steiner jeg må löpe igjennom. Bommer tar tid i dette steinete terrenget. Ut av tolvte post blir jeg litt på etterskudd med kartlesingen og tar meg ikke tid til å sjekke kompass og kart nøyaktig nok. Den stenete bunnen gjör det krevende å lese kartet i fart, og jeg burde stoppet og lest meg inn. I stedet for å ligge langs streken eller svakt venstre de förste 2-300 meterne dreier jeg for lang höyre og krysser et område med mange steiner, skrenter og kalkhull. Igjen taper man mer enn man kanskje tror og i et slikt terreng.

GPS tracking

Siste delen av löpet kjennes ok, men det mangler noe fart i beina og jeg mister også konsentrasjonen ved et par tilfeller og får noen 15 sek tidstap. I ettertid ser man at det er her jeg taper mye tid til löpere som Gueorgiou, Lundanes og Francois. Kneet gjør også mer vondt utover i löpet og det er särskilt i de lette partiene på sti og utfor det er smertefullt. Som tidlig startende leder jeg löpet og har lenge en god plassering. Men som ofte er det mange blant de siste i startfeltet som löper seg inn i topp 10. Ekstra irriterende er det med de som får heng på medaljevinnerne.

Ettertanke

I ettertid var jeg selvsagt veldig skuffet over å ikke nå mitt mål om VM-medalje. Nr 13 er ingen dårlig plassering i og for seg, men langt unna mitt potensiale. Skuffelser ble enda större av å bli vraket av stafettlaget. Likevel var det positive ting å ta med seg fra dette VM. Etter en skade og avbrutt konkurranse klarte jeg å vende situasjonen på to dager. Jeg gjorde de rette tingene med hvile, behandling og ikke minst tanker. Åpningen av mellomdistansefinalen var meget god. Strekktidene viser at jeg hadde beste tid til förste post og lå på 3. plass etter 20 minutters löping. Faktisk var jeg en av fem som ledet VM i år. ( ekstraoppgave: ledet noen svenske herrer VM i år, i så fall hvilke? )

En suveren franskmann

Til slutt noen ord om den suverene vinneren. Thierry Gueorgiou gjorde det alle forventet: vant gull på mellomdistansen på hjemmebane. Visst var han godt forberedt (familien har blant annet feriehus et par hundre meter fra starten på mellomdistansen), han har vunnet 9 mesterskapsgull på mellomdistanse og det siste året för VM viste han god form i de konkurransene han stilte opp i. Man bör dog merke seg at det ikke er hovedsakelig teknikken som skiller han fra konkurrentene. Under alle VM-löpene holdt han höyest fart på ren löping. Ser man på topp ti er det ikke misstag og tekniske feil som skiller Gueorgiou, det er farten. I mine öyne er han en ganske komplett orienteringslöper som er god fysisk såvel som teknisk og mentalt. Som en digresjon kan nevnes at han da vi satt og pratet sammen på fly fra Geneve til Stockholm hadde fått med seg mitt klubbytte og flytting til Göteborg – og så på IFK som en sterk utmaner til Tiomila neste år. Og vi skal ta ham på ordet – på stafettene neste år skal vi bli svårslagna!”

Nyheten publicerad på gamla websiten